Skattenytt nr 5 2013 s. 261

Momsregistrering i Norge – Norske regler om ”momsombud” endres fra 1. juli 2013

Norske myndigheter varsler nå endringer i merverdiavgiftsreglene som gjelder plikten til å benytte en såkalt momsrepresentant (”momsombud” ). Plikten til å benytte en norsk representant gjelder for utenlandske foretak som ikke har forretningssted i Norge. Gjennom årenes løp har mange stilt spørsmål ved plikten til å benytte representant. Men det var først i 2012 at dette for alvor ble aktuelt, da EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i en Reasoned Opinion no. 65608 av 19. september 2012, konkluderte med at de norske reglene om representant på noen punkter er i strid med EØS-avtalen (”EES-avtalet”) art. 11 og 36. Bakgrunnen for ESAs vurdering var en klage fra et foretak med opprinnelse i et EØS-land som ble sendt allerede i oktober 2008.

1 Oppsummering

De norske reglene om representant (”momsombud”) videreføres inntil videre, men med forenklinger som medfører en mindre byrde for de utenlandske foretakene. Disse forenklingene skal etter planen tre i kraft fra 1. juli 2013. På lang sikt varsler det norske Finansdepartementet en langt grundigere gjennomgang av representantordningen.

2 Registreringsplikt i Norge

Alle foretak som driver avgiftspliktig virksomhet i Norge skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Registreringsgrensen er pr. 2013 NOK 50.000 for næringsdrivende og offentlig virksomhet, og NOK 140.000 for ideelle foreninger og organisasjoner. Lovhjemmelen for registreringsplikt er den norske merverdiavgiftsloven (mval.) § 2-1.

Mval. § 2-1 (6) fastetter at utenlandske foretak som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge skal registreres ved en representant. For disse foretakene er det derfor en plikt til å benytte norsk representant. Ordningen med representasjon ble innført i 1977, og siden den gang er det et stort antall utenlandske foretak som er registrert på denne måten. Den norske representanten er, etter mval. § 11-1 (3) sammen med det utenlandske foretaket, ansvarlig for beregning og betaling av merverdiavgiften. Dette betyr at norske representanter normalt krever en bankgaranti eller et depositum fra det utenlandske foretaket som skal dekke et potensielt betalingsansvar. Merverdiavgiftsforskriften (fmval.) § 2-1-1 (1) bestemmer at faktura skal sendes gjennom representanten. Utenlandske foretak må dermed betale representanten for denne tjenesten.

Fra 1. juli 2011 ble det innført registsreringsplikt for utenlandske foretak som utelukkende tilbyr elektroniske tjenester til norske privatpersoner. Disse kan velge å registrere seg via en forenklet ordning. Disse foretakene får ikke fradragsrett, men må søke særskilt om refusjon ved å fylle ut et søknadsskjema som må sendes innen den 30. juni året etter merverdiavgiften ble pådratt. Disse foretakene slipper dermed å benytte representant.

3 Misforståelser om norske regler

Mange utenlandske foretak misforstår de norske merverdiavgiftsreglene, og tror at Norge har de tilnærmet identiske reglene som EU, spesielt Sverige og Danmark. Det er derfor mange foretak som tror at ordningen i EU med snudd avregning (”omvänd skattskyldighet”) gjelder tilsvarende i Norge. Dette medfører at mange utenlandske foretak ikke registrerer seg i Norge, selv om de er forpliktet til dette. Norge har en ordning med snudd avregning, men den er svært begrenset og gjelder bare for såkalte fjernleverbare

tjenester, jf. mval. § 3-30. Den norske ordningen gjelder derfor ikke for varer, og heller ikke for fysiske tjenester. Manglende registrering kan medføre risiko og ulemper både for foretaket selv, men også for kundene i Norge. Dersom den norske kunden ikke har fradragsrett (”avdragsrätt”), kan myndighetene kreve inn merverdiavgiften direkte fra denne. Dette gjelder ikke overfor norske kunder som har fradragsrett. Likefullt, er det mange eksempler på at myndighetene har nektet den norske kunden fradragsrett for importmoms med den begrunnelse at det er det utenlandske foretaket som selv skulle ha vært registrert og som selv skulle ha importert varene. Foretakene må da korrigere, noe som medfører mye administrasjon + renter og risiko for tilleggsavgift. Det er derfor svært viktig at utenlandske foretak som ønsker å drive virksomhet i Norge kjenner til de norske reglene om registrering.

4 Forslag til endringer fra 1. juli 2013

Mange utenlandske foretak synes de norske reglene om representant medfører en belastning, og ikke minst påfører de ekstra kostnader. Det var nok bare et spørsmål om tid før det kom en klage til ESA.

ESA, på sin side, er tydelige i sin vurdering:

”[...] the Authority is of the opinion that a legal framework whereby taxpayers that are established outside Norway are always required to appoint a tax representative that has joint liability for the payment of VAT in Norway goes beyond what can be considered necessary to fight tax evasion. Norway could apply other, less restrictive measures to achieve that objective”.

Det norske Finansdepartementet har i mars 2013 sendt ut et forslag til endringer på høring (”remiss”).

Tiltakene som Finansdepartementet foreslår er:

  1. Oppheve representantens medansvar for betaling av merverdiavgift.

Dette vil bare gjelde for de foretak som er etablert i en EØS-stat som har gjensidig innkrevingsavtale med Norge. Disse landene er: Belgia, Danmark, Finland, Island, Italia, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Slovenia, Spania, Sverige, Storbritannia og Tsjekkia. Representanten vil da ikke lenger risikere krav fra myndighetene dersom det utenlandske foretaket ikke betaler. Det vil derfor ikke lenger være grunnlag for representanten å kreve bankgaranti eller lignende fra det utenlandske foretaket.

  1. Oppheve kravet om at faktura skal sendes gjennom representanten.

Tiltaket er generelt og vil også gjelde for utenlandske foretak som er etablert utenfor EØS. Alle utenlandske foretak som har representant kan fra 1. juli 2013 sende fakturaene selv direkte til sine kunder. Dette betyr at man ikke trenger å betale representanten for å kontrollere og sende fakturaene. Foretakene vil dermed kunne spare penger på å sende fakturaene selv.

Fristen for å komme med innspill til forslaget er fastsatt til den 22. april 2013. Det endelige forslaget vil være en del av Revidert Nasjonalbudsjett som legges frem i mai 2013, og endringene vil tre i kraft fra 1. juli 2013.

5 Hva skjer i fremtiden?

Spørsmålet blir deretter hva Finansdepartementet foreslår på lang sikt. Departementet kan velge å foreslå en løsning som splitter de utenlandske foretakene i to grupper: 1) Foretak som er etablert i et EØS-land med gjensidig innkrevingsavtale, og 2) foretak som er etablert i øvrige land. Dette vil medføre et to-sporet system, og derfor kan det være sannsynlig at det på lang sikt er ønskelig med en samlet løsning uavhengig av etableringsland. Dersom representantordningen fjernes helt, må man finne en annen løsning for beregning og oppkreving av norsk merverdiavgift. Et alternativ vil være ordinær registrering i Merverdiavgiftsregisteret uten representant, eventuelt at representant er en frivillig ordning. Et annet alternativ kan være å innføre en forenklet registreringsordning. Et tredje alternativ, eventuelt i en kombinasjon med en registreringsordning, vil være å utvide ordningen med snudd avregning (”omvänd skattskyldighet”). Sistnevnte løsning vil medføre en tilnærming til EUs avgiftsdirektiv og vil kreve en betydelig utredning og endring i det norske avgiftssystemet. Når Revidert Nasjonalbudsjett legges frem, vil vi forhåpentligvis få vite mer om hvilken langsiktig løsning Finansdepartementet jobber med.

Av advokat (H) Cecilie Aasprong Dyrnes, Arntzen de Besche Advokatfirma AS, Oslo