Vi ønsker forenklinger i näringslivet velkomne, men er i tvil om det å fjerne kontrollen er en reell förenkling. I EU jobbes det med et såkalt simplification project, og i Norge har Næringsdepartementet er prosjekt for å se på hva de administrative byrdene koster i næringslivet.

Kreditorer, investorer, skattemyndigheter med flere har behov for å forsikre seg om at informasjonen i foretakenes regnskaper er korrekt. Revisjon er et sentralt virkemiddel for å sikre dette, samtidig som det medfører kostnader for foretakene. For lovpliktig revisjon må det kreves at kostnadene står i rimelig forhold til nytten, sier finansminister Kristin Halvorsen: ”Vi må også vurdere betydningen av at våre naboland, Danmark, Finland og Sverige, nylig har innført eller er i ferd med å innføre unntak fra revisjonsplikt for de minste aksjeselskapene. Jeg har derfor tatt initiativ til å utrede revisjonsplikten for de minste foretakene i Norge”.

Dette er utgangspunktet for diskusjonen rundt revisjonsplikt i Norge. Forenklinger for næringslivet er i vinden, og det synes vi er positivt. Næringslivet må ha rammebetingelser som gjør at ressursene kan utnyttes på en best mulig måte slik at det skapes overskudd og trygge arbeidsplasser, og slik at det kan betales skatter og avgifter til fellesskapet.

Reelle forenklinger for næringslivet innebærer for eksempel at informasjon gjøres lett tilgjengelig, og at det tilrettelegges for enklest mulig rapportering og kommunikasjon mellom næringsliv og det offentlige. Arbeidsoppgaver som har liten eller ingen nytte, må elimineres, samtidig som tungvinte løsninger må forenkles.

Altinn som er ett IT basert system for innrapportering til mange offentlige etater, er et godt eksempel i Norge på et verktøy som allerede har bidratt til å gjøre rapporteringen enklere.

Men vi har i Norge fortsatt mange eksempler på at samme informasjon må rapporteres flere ganger til ulike offentlige etater, samt at systemene for rapportering kan være unødige kompliserte.

Hvor nyttig er det egentlig at rentefordel ved rimelige lån hos arbeidsgiver skal beregnes hver eneste måned basert på rentesats som kan endres seks ganger i året? Samme beregning gjøres ved lån fra aksjonær til selskap og da må i tillegg aksjonæren selv få det med på egen selvangivelse om han har mottatt for høy rente.

Vi har en aksjonærmodell og et aksjonærregister som er vanskelig å håndtere i praksis på grunn av detaljnivået. Teoretisk er nok modellen god, men har vi nytte av alle detalj ene?

Det kreves et robust regelverk og kontrollsystem som gjør at riktige skatter og avgifter blir innbetalt, men hvilke regler og kontrollsystemer som skal gjelde kan nok diskuteres. I en slik diskusjon er det viktig at fokusere på saker som fører til reelle forenklinger for næringslivet, uten at det går på bekostning av den kontrollen som nødvendigvis må være på plass. Forenklinger som kun gjør at kostnader flyttes fra næringslivet til resten av samfunnet, ser vi ikke på som reelle forenklinger. Det er en av grunnene til at vi mener det er nødvendig å beholde revisjonsplikten for de minste selskapene siden en eventuell besparelse for næringslivet motsvares av økte kontrollkostnader for samfunnet.

Jeg tror at dette er problemstillinger som er like aktuelle i de andre Nordiske landene som i Norge. Vi følger derfor diskusjonen vår naboland rundt samme tema. Det er også av spesiell interesse å se hvordan situasjonen i Danmark ser ut vel et år efter at reglene ble endret.

Dette er et område der vi kan dra nytte av hverandres erfaringen og arbeide sammen for å finnereelle forenklinger for næringslivet.

Norunn Byrkjeland är ordförande för Den norske Revisorforening(DnR).